Gjerdrum kommune

Akershus fylke

Kilde= Norsk botanisk forening BLYTTIA

21. august til Romeriksåsen, i Gjerdrum

Turen var annonsert som en starr- og torvmosetur i myr

og sumpskog. Mon tro om det var dette som holdt deltakerne

borte, for det var en praktfull tidlig høstdag med

fint fuktig mosedekke etter mye regn tidligere i uka. Vi

var kun tre: Tore Berg, Ole Vollaug og undertegnede som

tok turen fra parkeringsplassen på Kokstadvangen ved

Gjermåa, til Henimåsan, og rundt Buvatnet. Buvatnet (259

m o.h.) er drikkevannsreservoar for Gjerdrum, og ettersom

Gjerdrum kommune har ønske om å demme opp

vatnet 1m, ble det også lagt vekt på å inventere området

som ville bli neddemt, med hensyn på sjeldne eller sårbare

arter.

Henimåsan domineres av ekstremfattig og fattig minerotrof

myrvegetasjon, med noen fastmarksøyer og -tunger

fra kanten. Dvergbjørk Betula nana vokser spredt over

det meste av myra, mens store trær av hengebjørk B.

pendulavokser spredt i fastmarka omkring. Tore fattet

derfor spesiell interesse for dvergbjørk-hybridene. Etter

alt å dømme fins hybriden med hengebjørk B. nana x

pendulaher, i tillegg til den vanligere hybriden mellom

dvergbjørk og dunbjørk B. nana x pubescens. Dvergbjørk

er ellers ganske vanlig i dette området av Romeriksåsen.

De trivielle artene av torvmoser og starr på Henimåsan

ble forbigått i stillhet, og etter lunsj på SV-kanten av det

idylliske Buvatnet, ga vi oss i kast med dets randsoner.

Allerede på sparsomt med jord mellom berg, i inundatsona

like ved rasteplassen, dukket noen få planter av dikesoldogg

Drosera intermedia opp. Arten er ikke tidligere kjent

fra Romeriksåsen – både Nannestad og Nittedal er godt

undersøkt – (og vest for Glomma er den i Akershus nord

for Oslo kun belagt med et funn av M.N. Blytt fra Ullensaker).

Dikesoldogg vokser her sammen med trådstarr

Carex lasiocarpa (dominerende), kornstarr C. panicea,

grønnstarr C. demissa, flotorvmose Sphagnum inundatum

og fagertorvmose S. pulchrum.

Dikesoldogg og dens følgearter ble nå turens hovedmål.

Lengst i nord, ved Gjermåas innløp, dukket den igjen

opp, her også sammen med intermediære myrarter, i inundatsona

til vatnet, i vegetasjon som er dominert av kornstarr,

og ellers flaskestarr C. rostrata, grønnstarr, stjernestarr

C. echinata, sveltstarr C. pauciflora, duskull Eriophorum

angustifolium, blåtopp Molinia caerulea, krypsiv

Juncus bulbosus, hundekvein Agrostis canina, myrhatt

Comarum palustre, gulldusk Lysimachia thyrsiflora, flotorvmose

og vortetorvmose Sphagnum papillosum.

Det nordligste stedet vi kunne påvise dikesoldogg

var i intermediære løsbunnsamfunn like ved Gjermåas

vestside, 200 m nord for Buvatnet. Her vokser den nær

elva sammen med nøkkesiv Juncus stygius, krypsiv, brunmyrak

Rhynchospora fusca og kvitmyrak R. alba. I sona

innafor vokser skeitorvmose Sphagnum platyphyllum i

bunnsjiktet, mens det i feltsjiktet inngår kornstarr, trådstarr,

flaskestarr, dystarr Carex limosa, duskull, brunmyrak,

nøkkesiv og blåtopp. Med blanktorvmose S. subnitens i

bunnen og blåtopp og trådstarr i feltsjiktet dannes litt

fastere «tuer».

Den konkurransesvake dikesoldoggen favoriseres

sikkert av den litt vekslende vannstanden i Buvatnet og

Gjermåa. Konklusjonen vår var at den mest sannsynlig

ville drukne og miste sine leveområder rundt vatnet ved

en rask oppdemming.

Kåre Homble